Når en statisk tegning er nok
Bruk en tydelig statisk illustrasjon når brukeren kan finne komponenten og lese tilhørende referanseliste pålitelig. Behold produkt- og dokumentversjon. Statisk visning er et rimelig valg når delelisten er liten, tegningen er lesbar og det ikke er behov for å koble valgt del til en egen handling.
Når klikkbar 2D gir merverdi
Klikkbare områder reduserer avstanden mellom illustrasjon og deleliste. Den valgte komponenten kan vise delreferanse og kildekontekst direkte. Dette passer eksisterende PDF-dokumentasjon, men tette henvisninger og små felt krever et søkbart tekstalternativ og en brukbarhetstest på mobil.
Når 3D er nyttig
Rotering og fremheving av komponenter kan hjelpe brukere med skjulte deler, sideforskjeller og orientering. Modellen må støtte de valgene oppgaven krever; en pen utvendig modell kan mangle innvendige servicedeler. Test kundespørsmålet før du investerer i geometri som ikke endrer resultatet.
Sammenlign forberedelsesarbeidet
For 2D bør du planlegge klargjøring av tegningen, kobling av klikkområder og gjennomgang av delregistrene. For 3D må du også vurdere oppdeling av komponenter, forenkling av geometri og kobling mellom del og register. Begge krever en definert oppdateringsprosess når tekniske versjoner endres, slik at synlig form og kompatibilitetsopplysninger fortsatt stemmer.
Bruk én oppgave som sammenligningsgrunnlag
Illustrerende øvelse: Be en kjøper finne bakdekselet og oppgi riktig reservedelsreferanse for en kjent modell. Test statisk tegning, klikkbar tegning og 3D-visning med de samme registrene. Observer nøyaktighet, tid, mobilbruk og behov for hjelp. Ikke endre deldata mellom alternativene og tilskriv forskjellen bare visningen.
Gjør svaret tilgjengelig utenfor visningen
Navn, referanser, beskrivelser og modellrelevans bør være tilgjengelig som synlig tekst. En produktside for støtte bør forklare hva brukeren kan gjøre og hvor vedkommende skal gå hvis identiteten er usikker. Illustrasjonen er én vei til informasjonen, ikke den eneste.